Med konsernsjefen på kjøretime
"Her må du kjøre midt frem i svingen før du svinger bussen. Og hold godt til høyre. Den der er litt farlig.» Trafikklærer Roger Vikebø ved Åsane Trafikkskole sitter og gir rolige beskjeder til en av sine ferskeste elever. Men det er ikke en helt vanlig elev bak rattet på bussen denne fredagen. I dag heter eleven Roger Harkestad. Han er konsernsjef i Tide og øverste leder for Norges nest største busselskap.
- Som leder for totalt over 5.500 medarbeidere i Tide, hvorav nær 90 prosent er bussjåfører, mener jeg det har stor verdi at jeg kjenner bedre til hvordan det er å selv sitte bak rattet og styre bussen, sier Roger Harkestad.
Det er flere år siden han begynte å leke med tanken om at han burde ta busslappen, men tiden strakk aldri til. Før nå.
- I det daglige har vi ulike krav og forventninger til hva en bussjåfør i Tide skal gjøre, og ikke gjøre. For å bedre forstå hvor skoen trykker, er det god læring for mitt lederskap å sette meg i samme posisjon, fortsetter Harkestad.
Han forteller at kjøretimene med navnebroren og trafikklæreren Roger har gitt ham nye perspektiver og større forståelse for bussjåførfaget.
- Å manøvrere et stort kjøretøy som buss, er et helt eget fag. Det står stor respekt av dem som arbeider som bussjåfører. Alle de vurderingene de må gjøre mens de navigerer seg gjennom trafikken, hensynene de må ta til myke trafikanter både inni og utenfor bussen. Å være bussjåfør er på ingen måte en enkelt jobb, sier Roger Harkestad.
- Jeg er bare heldig som får muligheten til å kunne ta sertifikatet på buss. Det kreves mer for å bli bussjåfør av yrke, men jeg håper at ved å ta busslappen får jeg en smakebit på den sjåførhverdagen mine kollegaer står i hver eneste dag, hele året rundt, sier han.
Hva skjer i løpet av kjøretimen?
Konsernsjefen har vært på et par kjøretimer før, så når vi møter trafikklæreren og ham er det en rolig og avbalansert elev som skal på tur.
- Vi må alltid starte med sikkerhetssjekken.
Trafikklærer Vikebø demonstrerer først hvordan en sikkerhetssjekk skal gjennomføres før avgang. Deretter skal Harkestad gjøre akkurat det samme. Sjekke motorolje, hjulene, remmene i motorrommet bak på bussen, alle lysene på bussen, før han sjekker at førstehjelpsskrinet og alle nødhammere er intakte og ligger på rett plass.
Deretter bærer det av sted ut fra dagens oppmøteplass som er den store parkeringsplassen ved Statens Vegvesen i Åsane utenfor Bergen. Bussen vi kjører i dag er en 12 meter lang klasse 3 buss. Det vil si en turbuss beregnet kun for turvirksomhet og med kun sitteplasser. Sjåføren sitter dessuten litt lavere enn passasjerene og har et sete ved siden av seg hvor vanligvis en guide eller reiseleder kan sitte.
I dag er det trafikklærer Vikebø som er reiselederen for hvor turen går, og som hjelpeverktøy har han en ekstra bremsepedal.
- I dag skal vi øve på å både kjøre rundkjøringer, noen smale veier og litt bykjøring, sier Vikebø.
Han forteller at han ønsker å unngå å bruke bremsepedalen, men må han så må han.
- Jeg merker at det er ubehagelig for elevene også psykisk hvis jeg bruker bremsepedalen min. Da mister de fort selvtilliten, sier han.
Vikebø har tidligere jobbet som bussjåfør i Tide i 14 år, men de siste 7 årene har han vært trafikklærer. Riktignok jobber han fortsatt innimellom som tilkallingssjåfør på timebasis i Tide.
- Sjåførerfaringen min fra Tide har gitt meg et verdifullt grunnlag inn i den jobben jeg har i dag. I tillegg synes jeg det er både kjekt og viktig å fortsatt ha en fot innenfor næringen, sier trafikklærer Roger Vikebø.
En motorinteressert konsernsjef
Det sto neppe i stillingsbeskrivelsen til konsernsjef Roger Harkestad at man måtte være interessert i motoriserte kjøretøy da han startet å jobbe i Tide Buss i 2011, men det er på ingen måte en ulempe. I 2013 overtok Harkestad som konsernsjef for hele Tide-konsernet.
I dag har selskapet tre store forretningsområder, rutebusskjøring i Norge og Danmark, ekspress-, fly- og turbussvirksomhet i hele landet, samt bybanekjøring i Bergen. Totalt består selskapets vognpark av 2240 busser hvorav 359 busser er helelektriske og 34 bybanevogner.
- I likhet med de som jobber som bussjåfører i Tide så trives jeg med å kjøre bil, og ja, noen vil nok si at jeg er over gjennomsnittet interessert i biler, utstyr og motor. Men det jeg synes er aller best med den jobben jeg har, er å få møte alle de menneskene som jobber for Tide, sier Harkestad.
Kollektivtransport er definert som en samfunnskritisk næring, og hver eneste dag frakter Tide over 430.000 reisende.
- Det er et stort ansvar å bære. Passasjerene skal fraktes trygt fra A til B i all slags vær, morgen som kveld og i alle aldre. Jeg er utrolig stolt over alle de dyktige kollegaene mine som står på hver eneste dag for å få, bokstavelig talt, hjulene til å gå rundt i samfunnet hver dag, lyder det.
Øvelse gjør mester
- Hva tenker du om plasseringen din her?, trafikklærer Vikebø spør eleven som har stoppet bussen på rødt lys på grunn av anleggsarbeider i veien.
- Nei, jeg skulle vært mer til venstre, repliserer Harkestad idet han manøvrerer bussen gjennom en smal passasje langs Morvikveien i Åsane bydel.
- Nå er du litt tett på det skiltet. Du må være årvåken for hindringer på utsiden, avpasse speilet og sånn. Her er det en smal vei – og det var jeg bevisst på at du måtte øve på.
Trafikklærer Vikebø kommer med en liten anmerkning.
- Mønstergjenkjenning er viktig, fortsetter han. Det kommer dess mer og mer man kjører, gitt at man reflekterer over sin egen kjøring. Skal man unngå uønskede hendelse må man bevisst på egen kjørestil, sier Vikebø.
Et flott yrke som søker flere medarbeidere
Vikebø utdanner om lag 35-40 nye bussjåfører i året, og er veldig tilfreds med at de fleste av hans elever står på første oppkjøringsforsøk.
Det er bra at såpass mange velger å ta busslappen, for behovet for flere bussjåfører i Norge er stort. Ifølge analysebyrået Urbanet Analyse trenger Norge opp mot 14 000 nye bussjåfører frem mot 2030.
Bakgrunnen skyldes en kombinasjon av flere ting; lavere arbeidsinnvandring enn historisk, høy gjennomsnittsalder på nåværende sjåfører, samtidig som ønsket og behovet for et styrket kollektivtilbud stadig øker.
- Jeg pleier å si at hadde det stått 150 bussjåfører på døren så hadde jeg ansatt dem alle sammen på flekken, sier Harkestad.
- I Tide jobber vi mye med rekruttering av nye bussjåfører i alle aldre, og vi har som mål at vi skal være den foretrukne arbeidsgiveren innenfor vår bransje. For å klare det jobber vi mye med trivsel på arbeidsplassene, gode og stabile rammebetingelser for våre medarbeidere, fortsetter han i en litt mer alvorlig tone.
- Vi er en betydelig lærlingebedrift med hele 28 lærlinger. Samtidig er vi en attraktiv seniorbedrift.
- Fordelen med bussjåføryrket, i motsetning til en rekke andre yrker, er at det er et trygt yrke man kan ha hele livet. Du kan være bussjåfør frem til året du fyller 75 år, og derfor har mange det som en karriere nummer 2. Eller du kan ha det som en deltidsjobb ved siden av studier eller om du trenger å spe på inntekten til familien, sier han. - Skulle jeg ønske noe så er det flere kvinnelige bussjåfører, men vi får heldigvis stadig flere.
For å få busslappen, klasse D, må man først ha lappen for bil, klasse B. Deretter må man gjennom et opplæringsløp som inkluderer både grunnopplæring, kjøretimer, kurs i ulykkesberedskap, sikkerhetskurs på vei, glattkjøring, teoriprøve og avslutningsvis oppkjøring.
For å kunne jobbe som bussjåfør må man dessuten være serviceinnstilt og ta ansvar. Mennesker er den mest verdifulle lasten man kan frakte, og sikkerhet gjennom profesjonell kjørestil forutsettes.
- Vel så viktig som selve kjøringen for å kunne trives som bussjåfør er måten man er på som person. Man må være hjelpsom, og gjerne ha et glimt i øye i møte med så mange ulike mennesker. Å se løsninger istedenfor utfordringer er også en stor fordel, sier Vikebø.
Harkestad har kommet et lite stykke i opplæringsløpet, og etter en god runde med folksom bykjøring og strekninger med både skarpe svinger og smale smug nærmer vi oss avslutningen på dobbelttimen.
- Jeg liker det jeg har sett i dag, kommenterer Vikebø til eleven. - På en skala fra 1-10 så er vi vel på en 8 egentlig, og jeg merker at du er roligere i dag enn du var forrige time.
- Du må øve mer på å ha litt bedre flyt på kjøringen, fortsetter han før han på pedagogisk vis sørger for å avslutte med skryt.
- Presisjonen din er bra, komforten er bra. Så jeg synes du er en fornøyelig elev å ha, sier trafikklæreren.
Oppkjøring bestått
En del kjøretimer og noen uker senere står det en stolt og kry konsernsjef på parkeringsplassen med det midlertidige førerkortet i hånden.
- Jeg klarte det, jeg sto! Gliset brer seg i ansiktet på Harkestad der han holder det midlertidige førerkortet i hånden i påvente av et nytt førerkort med påskriften klasse D.
- En ting er at jeg har fått et bevis på at jeg faktisk klarer å kjøre en buss, men jeg har lært så vanvittig mye mer enn det. Først nå forstår jeg ordentlig hva som kreves for å kjøre og manøvrere en buss, og jeg har lært at det å være bussjåfør er en krevende jobb. Jeg burde antakelig gjort dette for mange år siden, for det har gitt meg bedre forståelse og innsikt i hverdagen til en yrkessjåfør. Men akkurat nå er jeg bare veldig glad for at jeg har fått muligheten til å ta sertifikatet på buss.
Trafikklæreren forteller at det eleven gjennomførte en god og feilfri førerprøve.
- Det var en flott prestasjon han gjorde i dag. Og han fikk ikke noen lett rute. God kommunikasjon med fotgjengere og en med barnevogn. Fikk en del bykjøring, og måtte rygge i Eidsvåg. Han fikk skryt for ryggingen sin, medgir Vikebø.
- Takk for det, men jeg hadde ikke klart dette uten deg, svarer den noe uvanlige eleven tilbake.
– Det er lenge siden jeg har fått så mye skryt på en gang, så kanskje det er bussjåfør av yrke jeg skal utdanne meg til å bli på mine eldre dager.